We are seven

Mitt favoritt dikt skrevet av William Wordsworth.

We are seven

--A Simple Child,
That lightly draws its breath,
And feels its life in every limb,
What should it know of death?

I met a little cottage Girl:
She was eight years old, she said;
Her hair was thick with many a curl
That clustered round her head.

She had a rustic, woodland air,
And she was wildly clad:
Her eyes were fair, and very fair;
--Her beauty made me glad.

"Sisters and brothers, little Maid,
How many may you be?"
"How many? Seven in all," she said
And wondering looked at me.

"And where are they? I pray you tell."
She answered, "Seven are we;
And two of us at Conway dwell,
And two are gone to sea.

"Two of us in the church-yard lie,
My sister and my brother;
And, in the church-yard cottage, I
Dwell near them with my mother."

"You say that two at Conway dwell,
And two are gone to sea,
Yet ye are seven!--I pray you tell,
Sweet Maid, how this may be."

Then did the little Maid reply,
"Seven boys and girls are we;
Two of us in the church-yard lie,
Beneath the church-yard tree."

"You run above, my little Maid,
Your limbs they are alive;
If two are in the church-yard laid,
Then ye are only five."

"Their graves are green, they may be seen,"
The little Maid replied,
"Twelve steps or more from my mother's door,
And they are side by side.

"My stockings there I often knit,
My kerchief there I hem;
And there upon the ground I sit,
And sing a song to them.

"And often after sun-set, Sir,
When it is light and fair,
I take my little porringer,
And eat my supper there.

"The first that died was sister Jane;
In bed she moaning lay,
Till God released her of her pain;
And then she went away.

"So in the church-yard she was laid;
And, when the grass was dry,
Together round her grave we played,
My brother John and I.

"And when the ground was white with snow,
And I could run and slide,
My brother John was forced to go,
And he lies by her side."

"How many are you, then," said I,
"If they two are in heaven?"
Quick was the little Maid's reply,
"O Master! we are seven."

"But they are dead; those two are dead!
Their spirits are in heaven!"
'Twas throwing words away; for still
The little Maid would have her will,
And said, "Nay, we are seven!"

Compitum "Slåssum" meningsmåling

For fire år siden i forbindelse med det aller første aLEP startet mine søsken, noen venner og jeg en gruppe som heter Compitum. I dag er vi bare fem stykker igjen av alle de tolv personene som startet opp. Men vi fem er fremdeles aktive. Vi er en kreativ gruppe som driver mest aktivt med musikk. Vi spiller middelaldermusikk og folkemusikk, og vi har spilt litt på middelalderfestivaler. Vi pleier også å spille på aLEP om sommeren hvor vi holder litt kurs i musikk og dans. På siden driver gruppa også med kostymelaging og blankvåpenfekting. I januar startet vi opp med en egen egen teater-gruppeCompitum Theatrum, og satte i sommer opp teaterstykket "Spillet om Daniel". Nå som så mange av oss har begynt å sloss må vi jo ha en egen sloss-avdeling og siden vi ikke kan hete Compitum "Slåssum" trenger vi et nytt navn og vi har noen forslag:

compitum proeliator -crossroad fighters/warriors
compitum bellator - crossroad fighting
compitum miles - crossroad knights/soldiers
compitum bellicus - crossroad military

Så hjelp oss å velge det beste forslaget.

Finvær

I motsetning til det alle tror så regner det ikke så mye i Bergen.

Det regner faktisk ikke noe mer enn på østlandet.

I går var det nydelig vær her, og Elling & jeg gikk på tur ut på Nordnes. Sola skinte og himmelen var helt blå. Alt løvet har ramlet ned på bakken så det gir jo en god annledning til å kaste løv på Elling :-D

Militær-Goomba

Goomba-bamsen til Elling

Treningshelg i Osa

For noen uker siden var det treningshelg i Osa. 24 mennesker fra Bergen og Oslo hadde tatt turen for å kunne trene sammen. Det var høy stemmning, og selv om det regne en god del ble det mye trening også. På kvelden hang det fult av våte klær rundt i hele huset. Og folket spilte spill, så film, gjorde håndarbeid og nerdet. På søndagen noen timer før vi skulle avslutte helgen kommer det en telefon til Hjadlandet som forteller at den eneste veien ut fra Osa er blitt stengt av steinras i løpet av natta. Etter litt mobelisering klarer vi å få skaffet en bil på andre siden av raset som kan kan kjøre fem personer som må komme seg til byen til bussen . Men da den andre gjengen som måtte til byen skulle bli hentet var hele veien stengt og det var ikke annet å gjøre.

Vi hadde alle en hyggelig, men stille kveld. De kunne ikke grave frem veien før en geolog hadde vært å sett på raset, og vi viste når dette ville skje. Heldigvis hadde broren til Elling masse boksmat i kjelleren, så vi var ikke i mangel av mat. Dagen etter var det blitt kaldere og det var falt litt snø, og geologen kom tidlig og gav veivesenet klarsignal til å kunne grave opp veien. 

Sånn ca. et døgn etter planlagt avreise (og etter mye snøkasting) var folk på vei ut fra Osa og det var bare oss igjen til å få 

orden på huset. :-)