Godt Nytt År

En hilsen med en dansk nyttårs-sang.

Vær velkommen Herrens år.



Vær velkommen, Herrens år (2)
Tekst: N. F. S. Grundtvig, 1849
Melodi: A. P. Berggreen, 1852

Vær velkommen, Herrens år,
og velkommen herhid!
Sandheds Gud, lad dit hellige ord
oplive, oplyse det høje Nord!
Velkommen, nytår, og velkommen her!

Vær velkommen, Herrens år,
og velkommen herhid!
Nådens Gud, lad dit solskin i vår
os skænke på marken et gyldent år!
Velkommen, nytår, og velkommen her!

Vær velkommen, Herrens år,
og velkommen herhid!
Fredens Gud! den livsalige fred
du skænke vort land til at blomstres ved!
Velkommen, nytår, og velkommen her!

Vær velkommen, Herrens år,
og velkommen herhid!
Fader Gud! os til glæde og gavn
nytåret henskride i Jesu navn!
Velkommen, nytår, og velkommen her!

Et innlegg på skeiva.

På søndag dro Aron og jeg til Tove for å bake pepperkaker.
Når vi kom frem var huset fult med kjentfolk, og pepperakeprosjektet var operaen i Bjørvika.
Desverre ville ikke bildene bli lagt ut rett, så dere får snu på hodet og se.

Det er kvelden før kvelden

Det er kvelden før kvelden i kveld.
Og jeg sitter hjemme i stua til foreldrene mine.
Alle har kommet hjem for å feire jula sammen.
Det er veldig fint å være hjemme, samtidig litt irriterende og litt vanskelig.
Når man ikke har vært hjemme på lenge husker man bare alt som er fint.
Også blir det et lite sjokk at man fremdeles iriterer seg over de samme tingene,
har de samme kranglene, og synes at de samme tingene er vanskelige.
Men aller mest er det fint å være hjemme.
Synge med søsknene sine, handle med mamman sin, få musikkråd fra pappa.
I morgen er det julaften, og den blir nok ikke perfekt...men den blir vår og den blir bra.



Det er kvelden før kvelden i kveld,
en stund med stille ro.
Vi tenner et lys for deg som ble alene,
og et lys for den som dro.
Vi tenner et lys for deg som ble alene,
og et lys for den som dro.

Det er kvelden før kvelden i kveld,
vi sitter ved vårt bord.
Vi tenner et lys for alle som er redde
på vår store, runde jord.
Vi tenner et lys for alle som er redde
på vår store, runde jord

Det er kvelden før kvelden i kveld,
og himmelen er blå.
Vi tenner et lys for at lufta og jorda
skal blir renere enn nå.
Vi tenner et lys for at lufta og jorda
skal blir renere enn nå.

Det er kvelden før kvelden i kveld,
vi har det vamrt og godt!
Vi tenner et lys, og takker for livet,
og for alt som vi har fått.
Vi tenner et lys, og takker for livet,
og for alt som vi har fått.

tekst: Gudny Ingebjørg Hagen

eksamen og armer

Nå er det lenge siden jeg har skrevet noe.
Det er har vært mye i det siste da jeg har holdt på med eksamen, og med dette pådratt meg heftig senebtennelse som denne gangen har gjort utslag i begge armene. Dette gjør at det er problematisk å skulle bruke mye tid på datamaskinen.

Jeg fant igjen den gamle bloggen min i dag, det var ganske gøy å lese de gamle innleggene.
Jeg var vist mye flinkere til å skrive innlegg om tanker før.
Men samtidig var jeg mer deppa på den tiden. Jeg vil heller ha det gøy å skrive lite, enn omvendt.

Nå har jeg nesten ferie, jeg mangler bare praksisen i morgen.
På mandag tar jeg toget over fjellet og hjem til mamma og pappa.
Det kan jeg nesten ikke vente på. Jeg gleder meg til å se mine foreldre og søsken igjen.

En liten sang pappa skrev i sommer:
Jeg gleder meg til jul, da føler jeg meg kul.
Da dukker nissen frem, jeg henter store slem.
Vi banker nissen opp, til kroppen sier stopp.
Og etterpå pakker vi alle gaver opp.

We are seven

Mitt favoritt dikt skrevet av William Wordsworth.

We are seven

--A Simple Child,
That lightly draws its breath,
And feels its life in every limb,
What should it know of death?

I met a little cottage Girl:
She was eight years old, she said;
Her hair was thick with many a curl
That clustered round her head.

She had a rustic, woodland air,
And she was wildly clad:
Her eyes were fair, and very fair;
--Her beauty made me glad.

"Sisters and brothers, little Maid,
How many may you be?"
"How many? Seven in all," she said
And wondering looked at me.

"And where are they? I pray you tell."
She answered, "Seven are we;
And two of us at Conway dwell,
And two are gone to sea.

"Two of us in the church-yard lie,
My sister and my brother;
And, in the church-yard cottage, I
Dwell near them with my mother."

"You say that two at Conway dwell,
And two are gone to sea,
Yet ye are seven!--I pray you tell,
Sweet Maid, how this may be."

Then did the little Maid reply,
"Seven boys and girls are we;
Two of us in the church-yard lie,
Beneath the church-yard tree."

"You run above, my little Maid,
Your limbs they are alive;
If two are in the church-yard laid,
Then ye are only five."

"Their graves are green, they may be seen,"
The little Maid replied,
"Twelve steps or more from my mother's door,
And they are side by side.

"My stockings there I often knit,
My kerchief there I hem;
And there upon the ground I sit,
And sing a song to them.

"And often after sun-set, Sir,
When it is light and fair,
I take my little porringer,
And eat my supper there.

"The first that died was sister Jane;
In bed she moaning lay,
Till God released her of her pain;
And then she went away.

"So in the church-yard she was laid;
And, when the grass was dry,
Together round her grave we played,
My brother John and I.

"And when the ground was white with snow,
And I could run and slide,
My brother John was forced to go,
And he lies by her side."

"How many are you, then," said I,
"If they two are in heaven?"
Quick was the little Maid's reply,
"O Master! we are seven."

"But they are dead; those two are dead!
Their spirits are in heaven!"
'Twas throwing words away; for still
The little Maid would have her will,
And said, "Nay, we are seven!"

Compitum "Slåssum" meningsmåling

For fire år siden i forbindelse med det aller første aLEP startet mine søsken, noen venner og jeg en gruppe som heter Compitum. I dag er vi bare fem stykker igjen av alle de tolv personene som startet opp. Men vi fem er fremdeles aktive. Vi er en kreativ gruppe som driver mest aktivt med musikk. Vi spiller middelaldermusikk og folkemusikk, og vi har spilt litt på middelalderfestivaler. Vi pleier også å spille på aLEP om sommeren hvor vi holder litt kurs i musikk og dans. På siden driver gruppa også med kostymelaging og blankvåpenfekting. I januar startet vi opp med en egen egen teater-gruppeCompitum Theatrum, og satte i sommer opp teaterstykket "Spillet om Daniel". Nå som så mange av oss har begynt å sloss må vi jo ha en egen sloss-avdeling og siden vi ikke kan hete Compitum "Slåssum" trenger vi et nytt navn og vi har noen forslag:

compitum proeliator -crossroad fighters/warriors
compitum bellator - crossroad fighting
compitum miles - crossroad knights/soldiers
compitum bellicus - crossroad military

Så hjelp oss å velge det beste forslaget.

Finvær

I motsetning til det alle tror så regner det ikke så mye i Bergen.

Det regner faktisk ikke noe mer enn på østlandet.

I går var det nydelig vær her, og Elling & jeg gikk på tur ut på Nordnes. Sola skinte og himmelen var helt blå. Alt løvet har ramlet ned på bakken så det gir jo en god annledning til å kaste løv på Elling :-D

Militær-Goomba

Goomba-bamsen til Elling

Treningshelg i Osa

For noen uker siden var det treningshelg i Osa. 24 mennesker fra Bergen og Oslo hadde tatt turen for å kunne trene sammen. Det var høy stemmning, og selv om det regne en god del ble det mye trening også. På kvelden hang det fult av våte klær rundt i hele huset. Og folket spilte spill, så film, gjorde håndarbeid og nerdet. På søndagen noen timer før vi skulle avslutte helgen kommer det en telefon til Hjadlandet som forteller at den eneste veien ut fra Osa er blitt stengt av steinras i løpet av natta. Etter litt mobelisering klarer vi å få skaffet en bil på andre siden av raset som kan kan kjøre fem personer som må komme seg til byen til bussen . Men da den andre gjengen som måtte til byen skulle bli hentet var hele veien stengt og det var ikke annet å gjøre.

Vi hadde alle en hyggelig, men stille kveld. De kunne ikke grave frem veien før en geolog hadde vært å sett på raset, og vi viste når dette ville skje. Heldigvis hadde broren til Elling masse boksmat i kjelleren, så vi var ikke i mangel av mat. Dagen etter var det blitt kaldere og det var falt litt snø, og geologen kom tidlig og gav veivesenet klarsignal til å kunne grave opp veien. 

Sånn ca. et døgn etter planlagt avreise (og etter mye snøkasting) var folk på vei ut fra Osa og det var bare oss igjen til å få 

orden på huset. :-)

rap rap

Forige uke skulle jeg reise hjem for å være med på operaballet. Da jeg fikk høre at min onkel med famile kom fra Danmark forlenget jeg reisen og kom hjem noen dager tidligere enn planlagt. Jeg hadde en flott hjemtur. Jeg rakk å treffe mange venner, sy kjole, spille piano, plage onkelen, leke med søskenbarna, handle og masse mer. På fredagen kom også gutta til byen, og da ble det om mulig enda mere liv. Og kusina hadde opp til flere "rap rap-forestilling" for oss..

min nydelige familie

Operaballet

På lørdag var den store begivenheten som Carita og jeg har ventet på i et år. Nemlig operaballet. Kjoler har vært planlagt i flere måneder, men ble som alltid sydd i siste liten. Kavalerer var ordnet, ikke i siste liten. Smykker, lånt av mamma, og håret som vi skulle planlegge i god tid ble satt opp på toget inn til Oslo. Først var vi i operaen og så Titus av Mozart. Så var det fakkeltog opp til Gamle Logen for så å danse resten av kvelden. Det var en fantastisk begivenhet og jeg hadde det kjempe gøy. :-)

Mer høst

Høsten den er gul, den er grønn.

Naturen er vakker og fryktelig skjønn.

Et øyeblikk opphold, et annet regn.

Dette og farger er høstens tegn.

Vinden tar tak i hus og i hår.

Og alle har regnklær hvorhen de går.

Å sitte inne med tv og dreng,

ligge under dyna i sin egen seng.

Høsten er vakker, høsten er blest.

Å nyte den inne er kanskje best?

Høst

Nå har høsten virkelig tatt over og det er farger overalt.

Jeg var en tur i Osa i helga og tok disse bildene.

Naturen og fargene er helt fantastisk.

Til mine søsken

Tre søstre med sitt lange hår
på gulvet der i salen står.
Med kjoler smykker sko og smil,
det er på tide med en hvil.

De danset har i mange timer
til musikk og klokkene som kimer.
Deres bror har ikke kommet enn,
hvor blir han av, hvor er han henn.

Da har hører de en dør som knirker,
og henglsene som ikke virker.
Men broren han får døren opp,
og kommer til dem med et hopp.

Gjennsynsgleden den er stor,
når de atter ser sin bror.
De danser alle rundt i ring,
ventetiden betyr nå ingenting.

De er sammen, det er alt,
historier blir og fortalt.
Kanskje har de nå vokst opp,
men de er barn i en stor kropp.

Så løper alle ut i hagen,
de skal leke hele dagen.
Ta igjen for alt de mistet,
terninger blir atter ristet.

Spill og leker, sang og dans,
eventyr om Gretchen og lille Hans.
Klatrer opp i store trær,
leker gjemsel, hvem er der?

Helt til dagen den tar slutt,
men ingen her kan finnes mutt.
Foran peis med bok og bolller,
og sjokolade så det holder.

Helt til søvnen kommer inn,
og stryker alle over kinn.
De sovner der de sitter, jammen
jeg tror de også drømmer sammen.

Banning

Før sommeren en gang tok jeg og mine søstre toget hjem fra Oslo. Mens vi satt der på toget ble vi utsatt for verbal trakasering. Ikke i hele mitt liv hadde jeg noen gang blitt kalt slike stygge ting. At så mange stygge ord kunne komme ut av slike unge gutter over så lang tid synes jeg fremdeles er overraskende. Jeg tror ikke det finnes en stygg glose som de ikke brukte i løpet av de 20 minuttene. Jeg har aldri syntes banning har vært noe fint å høre på, men etter denne hendelsen har jeg blitt ekstremt var for det. Nå har det nesten gått fem måneder siden vi traff disse guttene, og fremdeles reagerer jeg veldig på det når folk banner rundt meg. Og det er ikke sjeldent at tankene mine går tilbake til den kvelden. For alle disse banneordene ble brukt i slike ufyselige setninger rettet mot meg. Det er ikke lenge siden jeg for andre gang i mitt liv ble kalt hore. Det var ikke stygt ment, og jeg tok det ikke personlig. Det ble sagt fordi jeg banka personen i et spill. Men uansett hvor uskyldig det var ment havnet jeg likevel tilbake på toget i det ordet ble sagt, og det gjorde slikt et inntrykk at jeg fremdeles tenker på det når jeg treffer ham selvom han er en kjempe hyggelig kar. 

Jeg har aldri likt banning, nå liker jeg banning enda mindre.

data på reperasjon

Datan min er på reperasjon, så det blir lite oppdatering før jeg får den tilbake.

:-(

lånekassen oppdatering

Det hjelper vist å oppdatere lånekassen hele tiden, i dag sto det endelig at de har behandlet søknaden min..og papirene mine kan de ha sendt ut, men hvis de ikke har gjort det kan det hende de sender dem om 1-2 uker.
Snakk om å helgardere seg.....

lånekassen

Helt siden i sommer har jeg ventet på å få godkjent stipend og lån fra lånekassen.
Desverre fikk jeg i sommer søknaden i retur med beskjed om at jeg trengte et stempel fra skolen på søknaden min.
Dermed var det bare å vente til skolestart før jeg kunne få gjort noe mer med søknaden.
Etter skolestart fikk jeg stemplet og sendt søknaden selvom det tok minst en uke før de registrerte søknaden hos lånekassen med beskjed om at det for øyeblikket var 6 ukers behandlingstid på søknadene.
Nå har det gått fire uker og jeg ville ikke klart meg uten snille foreldre, søsken, kjærste og venner...takk til alle dere!
Takket være dem har jeg betalt diverse regninger, fått låne skolebøker og fått i meg mat. Situasjonen er likvel uholdbar, hvem liker vel å låne penger. Jeg er innom både lånekasse og nettbank flere ganger om dagen i håp om at det skal skje noe.
Deverre skjer det ikke noe på lånekassen sin side uansett hvor mye jeg oppdaterer..akk

Rachmaninoff spiller Rachmaninoff

Sergei Rachmaninoff er en av mine favorit komponister, og har vært det siden jeg hørte 1. sats av hans 3. pianokonsert hjemme for mange år siden.
Her er et opptak hvor Rachmaninoff selv spiller denne satsen.


Et annet fantastisk stykke av Rachmaninoff er Vocalise, originalt skrevet for vokal og piano. Stykket har blitt arrangert for mange andre besetninger enn dette. Av de arrangementetene jeg har hørt hittil er min favoritt for cello og piano. Her er et opptak av Vocalise spilt av fiolinisten Itzhak Perlman.

Bergenhusdagen

I helgen arrangerte kongshirden 1260 treningshelg i forbindelse med bergenhusdagen. Tillsammen var det ca. 30 personer som var å trente. Det kom blant annet også folk fra Østlandet og Danmark for å være med.

deltagerne på årets bergenhusdag.

Det var et vellykket arangement og showet var gøy å se på.

Selv var jeg ikke med på treningshelgen, men jeg var innom for å ta litt bilder og være sosial. 

Film fra et tidligere show i år.

Onsdagstrening

Atter en trening har jeg sittet på sidelinjen og sett på.
I mangel på bedre ting å gjøre endte jeg opp med å leke med kameraet mitt, gå på tur, være på en harmløs liten eppleslang, snakke med Rebekka på telefonen og vente på at folket skulle ha pause. Et kjærkoment avbrekk var når man fikk hilse på en 12 uker gammel cocker spaniel.
Jeg er sykt lei av å sitte på sidelinjen, jeg kan jo ikke gjøre annet enn å gå på tur, lese, eventuelt danse. 

Etter trening kunne jeg heldigvis delta i det nesten-obligatoriske-kafé-besøket, og jeg har heldigvis fremdeles snakketøyet i behold.

Brilleslange

Ny telefon

Juhu, jeg har fått ny telefon.
Så nå kan alle få tak i meg :-D

Osa igjen

Da har jeg atter en gang tatt turen inn til Osa, denne gangen sammen med Elling. Jeg må desverre reise hjem på søndag siden jeg skal på skolen dagen etter, men Elling blir nok litt lengre. For dem som ikke vet noe om Osa så er det et nydelig lite sted innerst i Hardangerfjorden i Ulvik komune. Her bor foreldrene til Elling og de driver Hjadlane Galleri.

Utsikten fra hagen i Juli.

Elling har mange ganger truet med å sette meg oppå et skap når jeg bøller for mye, desverre gjorde han alvor av truselen sin i dag og satte meg oppå kjøleskapet. Jeg er ikke like blid som jeg ser ut.

*furte*

Sippsippenipp og Skrattskratteratt

Det var en gang en konge som hadde tre døtre. Den eldste het Sipp, den mellomste het Sippsippenipp, og den yngste het Sippsippenippsippsirumsipp.

I nabolandet bodde en konge som hadde tre sønner.
Den eldste het Skratt, den mellomste het Skrattskratteratt,
og den yngste het Skrattskratterattskrattskrirumskratt.
Så giftet de seg. Sipp fikk Skratt, Sippsippenipp fikk
Skrattskratteratt og Sippsippenippsippsiriumsipp fikk Skratt-
skratterattskrattskrirumskratt.

Musikkterapi

Jeg har nå flyttet til Bergen for å studere musikkterapi. Det er utrolig spennende og et veldig stort felt. 1. september var vi så heldige å ha forelesere utenfra. 

Det var Tom Næss som er norsk musikkterapaut

og Clive Robbins som er en av de store pionerene for musikkterapi.

De presanterte hvert sitt case, og det var helt fantastisk å se hvordan de jobbet med to personer som andre ville/hadde gitt opp og hvordan de ved hjelp av musikken fikk disse personene til å blomstre. Er det rart jeg vil bli musikkterapaut.

Jeg er nok på riktig sted her i verden, og selvom jeg savner hjemme så er det ganske deilig å vite at man er der man burde være.

Her poster jeg to videoer fra Nordoff-Robbins Center for Music Therapy. Clive Robbins som var spesialpedagog startet opp et samarbeid med Paul Nordoff som var komponist og pianist. Og sammen ble de store pionerer innen musikkterapien. 

Del 1

Del 2

(håper du er fornøyd nå pappa)