Før sommeren en gang tok jeg og mine søstre toget hjem fra Oslo. Mens vi satt der på toget ble vi utsatt for verbal trakasering. Ikke i hele mitt liv hadde jeg noen gang blitt kalt slike stygge ting. At så mange stygge ord kunne komme ut av slike unge gutter over så lang tid synes jeg fremdeles er overraskende. Jeg tror ikke det finnes en stygg glose som de ikke brukte i løpet av de 20 minuttene. Jeg har aldri syntes banning har vært noe fint å høre på, men etter denne hendelsen har jeg blitt ekstremt var for det. Nå har det nesten gått fem måneder siden vi traff disse guttene, og fremdeles reagerer jeg veldig på det når folk banner rundt meg. Og det er ikke sjeldent at tankene mine går tilbake til den kvelden. For alle disse banneordene ble brukt i slike ufyselige setninger rettet mot meg. Det er ikke lenge siden jeg for andre gang i mitt liv ble kalt hore. Det var ikke stygt ment, og jeg tok det ikke personlig. Det ble sagt fordi jeg banka personen i et spill. Men uansett hvor uskyldig det var ment havnet jeg likevel tilbake på toget i det ordet ble sagt, og det gjorde slikt et inntrykk at jeg fremdeles tenker på det når jeg treffer ham selvom han er en kjempe hyggelig kar.
Jeg har aldri likt banning, nå liker jeg banning enda mindre.
De små ting
for 8 år siden
3 kommentarer:
nå er jeg veldig nyskjerrig på hvorfor disse guttene slag så mye dritt til dere på denne togturen og hva dsa de egentlig?
Guttene ønsket å provosere, og når vi ikke ville ha noe med dem å gjøre fant de ut at de ville skjelle oss ut i steden. Hva de sa? Det er ikke noe man har lyst til å gjengi.
HVORFOR vil du ikke gi meg den infoen jeg trenger for å spore opp disse utyskene?
Legg inn en kommentar